Ukategorisert – Page 78 – Where is Trond & Maren ?

13. October 20133. February 2017

Bryllup i Chandigarh

Han fyren som jobber for huseieren her ba meg med i bryllup her på lørdag. Det var da til hans kone søster – er jeg temmelig sikker på ! 🙂 .. Jeg klarte jaggu ikke ta et eneste fornuftig bilde av hele greia, å det ene bildet jeg tok av brudeparet var helt ute av folkus. Så jeg legger ut noen intetsigende bilder av diverse greier, å så får dere heller bare danne dere et bilde selv !

ca 700 mennesker på det meste her da, mat å drikke til alle dekkes av brudesn side – stort sett, det er vist mulig at brudgommens side tar noe, men forstod det ikke var vanelig… Dyrt sikkert? Jo – det er nok hysterisk dyrt opplegg dette. Jeg er ikke sikker på hvordan de får til det, men her er nok alle med å hjelper til da det er en sånn major event. Alkoholfritt og kun vegetar da, så det hjelper jo på.

Sjåffisen min var med også, å jeg fikk sitte med brødrene til han fyren som bad meg. Hyggelig gjeng, å veldig trivlig å ikke sitte alene. For man stikker seg jo litt ut, her sier dem jo ikke sånn: “mor! mor!, se der er det et menneske med helt klare skandinaviske trekk – jeg tror det er en overhengende god mulighet for at denne personen kan være fra dette området eller iallefall europa”…. Det er liott mer sånn “Se der, en hvit en” 😀 ..hvit / svart, det er ennå lov å si her – å jeg trur ingen bryr seg om dette i det hele tatt. Men, jeg er da den eneste hvite egentlig uansett hvor jeg går. Det er veldig lite andre hvite expats her nede, så uansett hvor jeg er så skiller jeg meg solid ut. Iallefall i dette bryllupet, for her var det kun lokale.. så man ender ofte opp i kamera linsen til dem som filmer der å sånn, Blir vant til det, men det er litt sært asså.

Bryllupet var utendørs i digg vær, å de som var på plass i områedet først var brudens side. Brudgommen kom litt utpå med masse av sine venner å familie på slep.Før de slapp inn på området så ble det delt ut gaver til kommende svigerfar (gull ring, går mye i gull) samt litt bilder å sånn. Så var det bort til et bånd som han måtte klippe for å komme inn på området – her sto da søstre og venner av bruden og han måtte da forhandle med dem for å komme inn. Her vare det både penger og gaver som gjladt, det er en tradisjonell ting som visstnok også sikher gjør. Så det var litt sånn “liksom-forhandlings-greier da, men masse smiling og latter… han slapp inn til slutt.

Det er jo en ting da, med gaver å sånn – også når han skulle “kjøpe seg inn”. 1000 rupe går IKKE, da må man gi 1100 rupi,.. 100 går ikke, da må man gi 101. Så det kortet jeg kjøpte til gaven, kom klart med 1 rupi limt fast – slik at man ikke skulle gå på en smell å gi et rundt tall.

Uansett masse mat, masse drikke å snacks. Holdt på i timesvis med masse opplegg, dj som spilte musikk og dansing etc. Utpå kvelden så er den offesielle serimonien, jeg troddde jo vi skulle på den også, så jeg forstod ikke helt om ..når skal dem gifte seg liksom ? .. Men dette skajdde visst i 1-2 tiden i natt, å var i all hovedsak for nær familie, selv om man kunne være der om man ville. Det kunne ikke jeg, for i forhold til det lykkelige paret så er jeg da gift med jobben. Å jobben ville jeg skulle komme hjem.

Var oppe på scenen der paret satt og tokimot gaver, så jeg var med på bilde å greier. Håper jeg får en kopi av det, så skal jeg få lagt det ut.

8. October 20133. February 2017

Tjenester på hjul, i Bangkok.

Ærlig talt, hvem med alle sine fulle fem – ville finne på å stikke inn VISA kortet i en minibank som var montert på en bil i Bangkok. ?

Det må jo bli tidenes samtale med både forsikrings selskap og bank i ettertid. “Nei, jo,, Så jeg ante egentlig fred og ingen fare da jeg så en gammel VW med minibank montert i siden. Jeg regnet med han ruset motoren for å generere nok strøm til maskinen. Å så kjørte n’ da…så sto jeg der, å følte meg litt sånn idiot”.

En annen ting som var litt kult er dem her mobile barene som står rundt omkring. Helt fra det enkle til det litt mer avanserte med stoler og musikk å greier å greier.

8. October 20133. February 2017

Lets start a bar!

På vei hjem til hotellet i Bangkok, veldig sent eller fryktelig tidelig – alltettersom hvordan man ser det. Så var gatene noe tommere en vanlig, jeg tror dette var sånn i 5-6 tiden en gang… Litt frem og tilbake med når steder må stenge å sånn, de holder vel oppe så lenge de vil såfremt politiet og myndighetene får sin bit. (det skal vistnok stenge klokken 02:00).

Uansett, på vei hjem til hotellet så står det folk å pusher pils til turistene. De har sånn kjølebag ting, å så er det 100 baht for en flaske heineken ellerno. De står bare å henger på fortauet, å så prøver de å stoppe så mange som mulig da. Jeg passerte de første 5-6 selgerne uten videre problem, men, det er jo så VARMT må vite. Å Man må jo passe på å ikke bli DEHYDRERT, så jeg tenkte at det kunne være greit med en liten pause halveis og da nyte en kald en på fortauet før siste strekket hjem.

Artig dame som jeg stoppet hos da, fortalte at hun bodde i utkanten av byen – hadde noen unger og familie å hun måtte liksom få solgt så mye hun kunne av dette for å få hjula til å gå rundt, det tviler jeg egentlig ikke så mye på. Pokkers mye fattige folk her, å det er kjipern. Jeg hadde ikke sjangs til å hjelpe til med så fryktelig mye mer en en øl eller til nød to, men fikk iallefall hjulpet til med å hanke inn såpass mye folk at hun måtte gå å hente stoler!

hehe, artig hun der altså :)…

Det som var litt kult her var at dette ble en temmelig bra gjeng, bare trivelige folk, så vi ble sittende å prate en god stund, slik at det ble ennå tidligere. Like verdensvant som en granbusk så presterte jeg å legge fra meg lommebok, begge mobilene og “hvis jeg mister meg selv så kjør meg til denne adressen”-lappen min, på trappene bak der – tidligere på kvelden. Dette hadde da hun fått med seg, så når jeg reiste meg for å gå så kom hun bort med alle tingene mine som hun da hadde lagt på et sikkert sted.. fordi, som hun sa “you where going to loose them” … Det er jo virkelig en helt utrolig kul ting å gjøre ? For det lå garantert en del månedeslønninger for henne i den lommeboken, samt en dyr iphone og en litt spaca MicroMax ting. Prøvde å gi henne noen kroner som takk, men hun skulle jaggu ikke ha det heller.

30. September 20133. February 2017

Har du bilde?

Dette var den første passfotoet jeg brukte i India. Fotografen her er den joviale duden fra Airtel – for trofaste lesere så husker dere kansje han – som skulle fikse meg internett. Får ikke internett uten bilde, å siden jeg ikke hadde bilde så knipset han et med mobilen sin å stakk opp på foto/print butikken å skrev ut 10 stk til meg av dette.

Dette bildet forteller vel det meste, jeg hadde nettopp våknet og synes dette egentlig var litt sær situasjon. Det som er litt artig er jo at det er dette bildet som er på annsatt kortet mitt på jobb, de har ledd litt av det på HR avdelingen har jeg blitt fortalt… ser den!. 🙂 .. men dette har altså Airtel to kopier av og firmaet 2 kopier.

Bilde nr 2, siden jeg forstod tidlig at jeg ikke kunne fortsette å bruke bilde 1 (det hjelper jo ikke på prosessen til byråkratiet at man ser lett psykotisk ut) så tok jeg dette hos en fotograf på hjørnet i Sector9. Ble geleidet inn på et rom med hvitt lerret og blits å greier, utfordringen var jo at stolen var alt for høy – så her sitter jeg på huk for å komme langt nok ned! .. “Please smile!” .. ja.. jeg naila den føler jeg 😀 .. Som mine fotografbrødre sier – smil med ørene!

Dette bildet er overalt – det er også mitt standard “jajamenn, selvfælgelig har jeg bilder”-bilde.

Bilde 3, ja det ser ut som en seriøs skjorte, men det ekke det…fullt av hodeskaller å greier rett nerrafor der asså!. Uansett – dette fikk jeg ut digitalt slik at jeg kunne få riktig antall KB på bilde over til snuten. :-). Politiet har både bilde2 og bilde3 – til neste runde så tror jeg at jeg skal overaske dem med en frekk liten akvarell !

30. September 20133. February 2017

India Police Forgein Registration Office…. ettellerannet.

Etter en del frem og tilbake så tok iallefall politiet imot papirene mine her i forrige uke, det var jo ikke bare bare å få DET til heller. Det var pdf’r som måtte være akkurat så mange KB og bilder som måtte være i akkurat DET formatet og den størrelsen.

Selv om jeg brukte flere timer på å registrere meg online, å laste opp bilder og scan av alt fra pass til bilde av bilen jeg eide for 10 år siden….så måtte de ha papirkopi av alt også.

Uansett så har jeg havnet i en byråkratisk loop. Det er ikke mulig for meg å sette navnet mitt på en leiekontrakt siden jeg ikke offesielt bor i denne byen. Siden jeg ikke har navnet mitt på leiekontrakten så får jeg ikke offesielt registrert at jeg bor her. 😀

Utfordringen ligger jo i at jeg aviker fra 99.9% av alle inflyttere her, som da i all hovedsak er fra India og da leier sin egen plass å bo. Siden jeg får dekket bokostnader av jobben så er det jo min arbeidsgiver – via firmaet i Chandigarh som jeg jobber i – som må sette sitt navn på kontrakt. Den leiekontrakten jeg har på min leilighet inneholder heller ikke et firma navn, men da en person som jobber i dette firma.

Haha!

Nå, bare for å toppe heile driden, så jobber ikke personen som skrev under leiepapirene mine i dette firmaet lenger. Huseieren, som er advokat og sikkert kan lage et papir som fikser dette, er i USA å derav ikke tilgjengelig.

Firmaet jeg jobber fra her nede, som da ordner med leiligheter og sjåfører å sånn, har laget et dokument som forteller at jeg jobber hos dem, jeg kommer fra firmaet som eier dette firmaet, jeg bor på den adressen og de betaler leien. Stemplet, signert og puttet i kul konvolutt.. no fucking go 😀 Jeg har også levert inn 10-15 a4 sider som er individuelt stempelt og signert, som bekrefter at firmaet i India faktisk er et firma… Jeg har levert fra meg 20.000 passfoto og all info om mine foreldre, jeg signerer alt som blir lagt forran meg og gjort rede for anntall måker i Mandal for tidsperioden mars-april 1992.,, skostørrelse på norsklæreren på barneskolen og fargene på veggen på en hytte som jeg vet naboen til en kompis eier.

Blir spennede å se neste uke, jeg tror jeg nærmer meg suksess. Politiet vil at jeg skal gi dem en leiekontrakt der mitt navn står, det kommer dem ikke til å få – men vi skal prøve å endre leiekontrakten til å inneholde firmanavnet her nede. Å så legge ved ed dokument som backer min påstand om at jeg faktisk bor i et hus og ikke på gaten. 😀

25. September 20133. February 2017

Lunsj sted nr 2

Denne plassen her lå rundt hjørnet for Dell sitt callsenter, ved siden av kontoret mitt. Han fyren her stekte opp poteter, chilli, erter og andre ting som jeg ikke vet hva er – å så serverte han det i ett litt sånn tykkt pitabrø greie som ble stekt på platen ved siden der.
Dette var helt sjukt godt, hadde to stk som da kostet 40 rupi tilsammen (3,50kr). Her blir det nok tur tilbake igjen…. Det virker jo litt sånn avskrekkende kansje, om man tenker hygiene å sånn – men jeg er vel såpass herdet nå at det går bra.

Callsenteret til Dell er visst en skikkelig hurraplass, de jobber 9 timer og får to pauser på 15 minutt. De må hele tidennsitte med en finger på en knapp, å når dem løfter fingeren fra knappen så kommer det en samtale, snakkes om flere hundre samtaker om dag og folk som blir helt gale i hodet etter noen måneder.
Lønna begynner visstnok på ca 800 kr mnd og så kan dem tjene opp mot 6000 kr måneden på internasjonale samtaler og spessielle kunder.

24. September 20133. February 2017

Kjøttulf

Dette er da den andre leietakeren her, eller – det er vel mer husdyret mitt. Han betaler jo ikke en rupi i leie.
Fryktelig sky fyr, men han er som regel å se høyt på en vegg utpå kvelden, å så er han plutselig borte igjen…. Lurer på hvor han blir av gitt, er jo fryktelig lett på foten/poten så man hører han jo ikke.
Men, han har altså fått navnet Kjøttulf – jeg hilser på han når jeg ser han, mulig han er tam…vanskelig å si. Kansje han sitter å ser på tv når jeg er på jobb.

21. September 20133. February 2017

Pakke fra Norge

Mine utrolig snille foreldre har sendt med en pakke med div suppeposer, vaffelrøremix og.. Brunost !. Shiv Nandan som jobber for huseieren, hadde mottat pakken på morgenen i dag.

Den pakken har nok vært gjennom litt av hvert på veien, vaffelmixen har de klippet opp for å sjekke i Delhi – de trodde sikkert det var narkotika (det er vel som regel et problem andre veien det). Fikk også med en ostehøvel som feller seg inn i ting som ingen har sett her før (jeg har jo en sånn spaetzle greie hengende fra før, den har det vært en del spørsmål om også).

Sende ost i post.. Det er jo litt gambling.. Osten hadde også blitt åpnet, i tillegg har den nok hatt noen varme dager i tollen – for å si det sånn, hadde jeg sett den på Rema i norge, så hadde jeg sagt ifra til betjeningen at "den der må dere fjerne før noen kjøper den". 🙂 .. Men etter litt beskjæring, å googling om man kan dø av litt sliten brunost, så ga jeg bare blanke å kjørte på. Beste frokosten på flere måneder 🙂