Bryllup i Chandigarh

ca 700 mennesker på det meste her da, mat å drikke til alle dekkes av brudesn side – stort sett, det er vist mulig at brudgommens side tar noe, men forstod det ikke var vanelig… Dyrt sikkert? Jo – det er nok hysterisk dyrt opplegg dette. Jeg er ikke sikker på hvordan de får til det, men her er nok alle med å hjelper til da det er en sånn major event. Alkoholfritt og kun vegetar da, så det hjelper jo på.

Sjåffisen min var med også, å jeg fikk sitte med brødrene til han fyren som bad meg. Hyggelig gjeng, å veldig trivlig å ikke sitte alene. For man stikker seg jo litt ut, her sier dem jo ikke sånn: “mor! mor!, se der er det et menneske med helt klare skandinaviske trekk – jeg tror det er en overhengende god mulighet for at denne personen kan være fra dette området eller iallefall europa”…. Det er liott mer sånn “Se der, en hvit en” 😀 ..hvit / svart, det er ennå lov å si her – å jeg trur ingen bryr seg om dette i det hele tatt. Men, jeg er da den eneste hvite egentlig uansett hvor jeg går. Det er veldig lite andre hvite expats her nede, så uansett hvor jeg er så skiller jeg meg solid ut. Iallefall i dette bryllupet, for her var det kun lokale.. så man ender ofte opp i kamera linsen til dem som filmer der å sånn, Blir vant til det, men det er litt sært asså. 

Bryllupet var utendørs i digg vær, å de som var på plass i områedet først var brudens side. Brudgommen kom litt utpå med masse av sine venner å familie på slep.Før de slapp inn på området så ble det delt ut gaver til  kommende svigerfar (gull ring, går mye i gull) samt litt bilder å sånn. Så var det bort til et bånd som han måtte klippe for å komme inn på området – her sto da søstre og venner av bruden og han måtte da forhandle med dem for å komme inn. Her vare det både penger og gaver som gjladt, det er en tradisjonell ting som visstnok også sikher gjør. Så det var litt sånn “liksom-forhandlings-greier da, men masse smiling og latter… han slapp inn til slutt.

Det er jo en ting da, med gaver å sånn – også når han skulle “kjøpe seg inn”. 1000 rupe går IKKE, da må man gi 1100 rupi,.. 100 går ikke, da må man gi 101. Så det kortet jeg kjøpte til gaven, kom klart med 1 rupi limt fast – slik at man ikke skulle gå på en smell å gi et rundt tall. 

Uansett masse mat, masse drikke å snacks. Holdt på i timesvis med masse opplegg, dj som spilte musikk og dansing etc. Utpå kvelden så er den offesielle serimonien, jeg troddde jo vi skulle på den også, så jeg forstod ikke helt om ..når skal dem gifte seg liksom ? .. Men dette skajdde visst i 1-2 tiden i natt, å var i all hovedsak for nær familie, selv om man kunne være der om man ville. Det kunne ikke jeg, for i forhold til det lykkelige paret så er jeg da gift med jobben. Å jobben ville jeg skulle komme hjem.