Posts

Posted on

Flyplass fasiliteter

Hvor ofte har man ikke stått der, grytidlig på morgenen, å helt glemt å be. Viktig å be, bønn fører frem til store ting. Kan sågar flytte fjell sies det, så her kunne nok statens veiutbygginglag satt ned en gruppe for grundig utredning.
Om man glemmer å be, så kan man havne i seriøse problemer. Man kan miste en connection eller havne opp som en av de tilfeldige for utvidet sikkerhets sjekk.

Viktig med ett rom til hver religion, men det går mest på interiør. Rommet over kjører en helt egen feng shu (staves det slik?) stil å må vende til riktig sted i verden.. Ellers kommer ikke bønnene frem, så det blir en slags hub det da. Praktisk!
Her går det mye i klassisk treutskjæringer, ikke så viktig med himmelretninger her. Men jeg tenker at utbyggeren sikkert var praktisk anlagt, å tenkte at om først et rom skal peke riktig – så kan jo det andre bygges likt. Fryktelig mye mer praktisk både for snekkere og eletrikere. 
Merk også at øverste bildet har fått en religion “slettet”. Om jeg zoomer inn å myser skikkelig, så kan det se ut som det er en av de fire store. Hm!

Posted on

Passkontroll Delhi

Landet i Delhi klokka 6 på morgenen (lokal tid). Her pleier det egentlig å gå unna, men i dag var det jaggu full stopp.
Brukte 1 time på å komme meg gjennom, enda bra det nye flotte visumet mitt var ok.

Posted on

Visum run, Oslo

Fløy inn til Oslo på lørdag for å fornye visumet mitt – det går ut på dato i begynnelsen av mars. Men det er jaggu ikke bare bare å få seg visum heller, iallefall ikke business visa.

Nå skal det ila 5-6 måneder visstnok bli slik visa-on-arrival i India, men dette er da kun for turistvisum. Så det hjelper meg lite. For business visum i India så må det litt mere papirer på plass.

Først å fremst, så må du IKKE møte opp på ambasaden – rookie mistake. Det er et eget visum kontor som ligger litt oppe i gaten – i krysset mellom bygdø alle og niels juuls gate. Det er meget lite skilt og merking her, men i dag så hadde dem faktisk satt opp et lite skilt.

Førstemann inn døra, 5 minutter før dem åpner for søkere. Skulle jo egentlig vært der i går, men da hadde jeg prestert å fylle ut skjema med fødeland Oman (akk o w !).

Nå skulle derimot allt være ok, jeg hadde med garantibrev fra min arbeidsgiver i Norge, samt innvitasjonsbrev fra arb giver i India. Samt passfoto da – masse passfoto. Om det er noe jeg har nok av så er det passfoto.

business visa pleier å ta 3-4 dager, flyet mitt går tilbake på lørdag, såøysesong,  det skal gå akkurat. Men nå var det visst høysesong – så damen mente det kunne ta opp til 7 dager denne gangen. Det er jo litt krise, så var det også masse frem og tilbake siden jeg hadde et visum som allerede var aktivt noen uker til. Å de visste faktisk ikke om det nye visumet ville gjøre det andre ugyldig.
Damen, (fransk), 🙂
Fikk gul lapp på søknaden min da, URGENT URGENT, vi får se. Merk også lappen bak der som sier klart ifra at mobiltelefoner er NEI NEI og FY FY. Meg jeg ga blaffen, det ville uansett vært en bonus å få kjeft på norsk-fransk. 🙂
Det artige dem har begynt med da, er dette med bilder. For all fornuft tilsier jo at man stiller med 4 passfoto, standard passfoto. Men neida, nå har dem gjort om på reglene igjen – så nå skal dem ha 5*5 cm bilde. Det er jo hysterisk upraktisk – det er jo ingen automater som lager bilder i den størrelsen. Selvfølgelig – så kunne man for 90 kroner få tatt dette bildet hos dem da. 

Posted on

Importbutikk – mat og vin i Chandigarh

Det er flere slike import butikker her, eller sjapper som fører europeisk og amerikanske matmerker. Men en av de aller beste er Ice Cube og ligger i sector 7-C. Fra leiligheten min er det ca 2,5 km å gå dit, en vei, så det ryker for en liten halvtime opp – man må jo over litt veier samt i det hele tatt gå litt forsiktig.
Det er en del fortau, men det er også en del trasking ved siden av veibanen – og siden folk parker og kjører akkurat slik dem vil så må man være litt forsiktig. Jeg pleier å hører på musikk, så da hører man jo ikke tuting og skriking, men har også derav hatt noen nestenulykker med biler som har vært farlig nære.
Uansett, Ice Cube
Her får man det meste, men det er jo selvfølgelig ikke billigste butikken i byen. Jeg stikker her som regel for å kjøpe ost, dem her kjemiske liksom-ost skivene man kjøper ellers er greie nok men det er temmelig langt unna ost. Her på Ice Cube får gouda, lite stykke til 550 Inr (det er faktisk temmelig dyrt, selv sammenlignet med norge).. Men verdt hver krone 🙂
Masse annet stash også, stor butikk.
Old El Paso taco kit, ai ai ai – skulle hatt en 500 gr gilde kjøttdeig her også nå. 🙂
Frysedisk med div, ligger litt bacon oppe i der en plass. Testa det..ikke bra.
Men det ekke bare mat, de har også svær avdeling med vin og sprit – samt masser av sånn bar-utstyr. Krystall glass og karaffler.. Egen sigar avdeling.
Men beste er vel vinutvalget, dette må vel være byens beste mener jeg å tru. Kanskje ikke like svært utvalg som på polet hjemme, men det er ikke langt unna. Er man på jakt etter no spess så bestiller dem for deg. Whiskie er jo en stor tingi India, så her har dem vel det meste. Alt fra billig skvip til flasker priset på samme nivå som heroin.(heroin er dyrt? Erre ikke?)
 
Det er veldig mye det samme på alle stedene jeg har vært, butikker eller resturanter. Det kan se ut som en skikkelig dass utenfor, med søppel og dårlig maling. Men så fort man kommer inne så er det helt strøkent – det tar litt tid å bli vant til det. For man pleier jo å dømme, iallefall resturanter, litt på hvordan det ser ut.

Posted on

Middag i sector 15

Jeg har aldri rotet meg helt ut til sector 14 i Chandigarh, der universitetet ligger. Men i dag var jeg oallefall temmelig nære, etter tips fra sjåffisen så ble det tur ut til sec15.

Dette området ligger jo da fryktelig nære skoler og sånnt, så det er helt pakka med studenter. Fult av butikker og resturanter i hele området, så jeg må vel ta turen tilbake en helg når det er litt sol og lys. Nå for tiden er det egentlig bare surt og kaldt her i byen, etter sånn ca 18 tiden, så blirre bikjekaldt – skikkelig jakkevær. Januar har også fryktelig mye tåke, skikkelig tett tåke, så det kan bli temmelig surt.
Uansett så ligger det en bråte med små spiseplasser i denne sectoren, som da i all hovedsak serverer alle studentene som bor her. Derav så er det grisebillig og ting går fort-fort. Du kommer til dette området som er i hver sone (de fleste sectorene er bygget helt likt), å så er det da inn i bygget der – under tak altså – å så ligger det sikkert 10-15 små forskjellige serverings/resturant/gatekjøkken ting der tett i tett.

Felles bord, som er temmelig vanelig her, så man blir sittende sammen med andre å tygge. Egentlig så er det veldig trivelig, fin stemning å sånn 🙂

Det går veldig mye i kinamat, med noen lokale variasjoner. Men alle kokkene her skal vist være fra Nepal ble jeg fortalt – å jeg kjente igjen en del lukter og retter fra tidligere besøk i Pokhara, så det er vel sånn nepal/kina opplegg. (Nepalsk mat er jo mye nærmere kinesisk enn indisk om du spør meg).
Så, står det folk fra nepal ved grytene – ja da må det jo bli momo’s da, de var bare så sjukt gode de der (du får dem som vegeterian, kylling eller lam/får/sau). I tilegg så kjørte jeg på med et par solide vårruller, en bananshake og no fanta-aktig-brus-ting for å slukke flammene til den der røde chillisausen der. Sinnsvakt godt, totalt trur jeg det kom på 150 rupi – da snakker vi om ca 15 kr alt i alt altså.

Posted on

Nå står ikke verden til påske!

Jeg ble oppringt av politiet her på onsdagen, etter litt frem og tilbake så forstod jeg iallefall det slik at det var politiet.
Jeg var ønsket nede på stasjonen.
 Stasjonen:

Det var vel allerede da en gryende mistanke om at dette kunne ha noe med denne registreringen min å gjøre. Jeg har jo forgjeves prøvd å registrere meg som en sånn permanent resident av denna byen. Jeg har oppdatert dem med utallige dokumenter, sittet i køer og blitt forklart ting på hindi (nod and smile…nod and smile). Jodda! Kom å hent…registration..nede på stasjonen. Wow!, er det altså sånn det ender? Etter snaue 6 måneder så har dem bestemt seg for å bare godkjenne søknadene mine siden jeg har boikottet dem i evigheter?
Neida
Om jeg kom ned så måtte jeg ha med meg enda mer papir, jesus kristus, erre mulig. Jeg har ikke helt oversikten, men det begynner å bli en anseelig mengde papirer på meg der nede nå. Men det store problemet er jo dette med at dem ikke fester noe lit til min noe fancy addresse. Saken er jo slik – leiekontrakten på huset står i firmaets navn, greit, det er signert av en dude på jobben (eller, han er ikke på jobben lengre siden han…..la oss si at han sa opp). Dog så står det i seksjon 8 paragraf 435.b, fragglenes brev til korinterne, at jeg er den som bor der…selv om det ikke er min signatur.
Det holder ikke…
Så har jeg fått jobben her nede til å lage ENDA et brev, stemplet, signert og innrammet, som igjen spesifiserer…i meget klare ord, at JA, jeg er meg – jeg er ingen annen, jeg er her og jeg har tak over hodet. Da med refferanse til leiekontrakt med mitt navn inne i seksjon 8 der en plass.
Men det holder ikke..
Så nå gikk jeg til huseieren, som er sånn skikkelig advokat. Sånn advokat som folk vet navnet til. Så jeg forklarte dette til han, å da gikk det ikke lenge før han produserte et nytt brev…som igjen, spesifiserte at jeg helt klart er meg, jeg har sågar en jobb der jeg ennå er meg (sannhet med modifikasjoner) og ikke minst at jeg faktisk bor der jeg bo – som da også spesifisert i tonnevis av andre dokumenter,
Forskjellen her, er jo at dette brevet signerte han samtidig som han stemplet det med sitt advokat stempel. By all gods, dette så jo helt sjukt lovende ut. Ikke nok med at dokumentet tok for seg alt det tekniske, han hadde jaggu lagt ved to linjer om min person i meget hyggelig ordlag. (Jeg skal spare på det brevet å ramme det inn)
 Fyren med maskingeværet utenfor politistasjonen.

Så right, ned til snuten. Forbi fyren med maskingeværet, så gjennom metalldetektoren som piper hele tiden men som ikke har vakt. Straka vegen til “utlendinger som trenger hjelp” disken,.. Å 5 (5!) minutter senere så var jeg ute igjen….. Med Chandigarh residency police verification big important paper med stempel å signaturer. Wow! 😀
Utlendinger-som-trenger-hjelp-disken:
Inn dødra der, masse papir i stabel, der er mappa mi. Prøvde å ta et bilde inne på kontoret der, men det blekke bra. Uansett, ikke store planer om å komme tilbake hit.

 Jeg måtte kappe vekk en de av det dokumentet her, litt for mye person nummer og passnummer å greier å greier. Men jeg måtte altså oppgi min fars navn som dere ser. Det er ingen spørsmål om mor/kone det er kun manns navn som gjelder her nede ser det ut til. Å av en eller annen grunn så har jeg fått sorte øyner, det kan nok stemme – for den dagen jeg satt med de skjemaene så var det nok temmelig sort blikk.

Så i dag er jeg offesielt innbygger i byen, trur jaggu det ryker en flaske vin i kveld 😀
Epilog:
Det viste seg at dette prosjektet her hadde skapt fryktelig mye jobb for politiet. Fordi dem ikke før langt ut i prosessen hadde innsett at jeg har business visum. Så – by the book – så hadde dem egentlig ikke trengt alle papirene. (HAHA!…*hulk*). Men tingen her, er jo at med dette papiret kan jeg kjøpe motorsykkel og få den registrert med skilter å greier å greier. 10-15 laken så får du en temmelig kul enfield…så i morra er det ut å se på sykkel 🙂
Nå sier dem jo da at jeg trenger førerkort for å kjøpe dette, men jeg har jo førerkort som funker her nede uansett. Det var visst bare noen skjema som måtte fylles ut…… Jeg går bare utifra at det kommer til å gå smidig…smooth sailing..