Mcleodganj, litt bilder.

Bak damen som selger momo’s (så utrolig digg!) så ser du dem her bønne hjulene som man går forbi mens man spinner dem rundt. Betydningen bak dette finner dere på Wikipedia eller Google – jeg legger meg ikke ut på noe forklaring på dette.

Flere, masse, butikker opp gaten som selger diverse varer. Det går veldig mye i strikker yak ull og diverse sjal. Til metall buddha figurer og diverse andre småting. Mye av det samme som går igjen, men allikavell trivelig å gå rundt å titte.

Denne butikken her, Pastry Shoppen, er den første butikken som åpnet i Mcleod. Kaker å bakverk, ikke testet noe her ennå. Men det er bare et spørsmål om tid.

Kiosk på hjørnet

Vi har slitt med litt ugreit vær noen dager, men her titter solen gjennom, om jeg ikke er helt ute å kjører så er dette bildet rett øst-ish. Se også snørestene på taket etter en heftig haglbyger.

Hotellet vårt på bildet nedenfor her, også kjent som “Kjøleskapet”. Ingenting er tett, ingenting er varmt men fryktelig sentral da – tempelet til Dalai Lama er 20 meter til høyre. Jeg kommer til å ta en egen bildespesial på dette senere, for ord vil nok ikke holde til å beskrive det.. Men helt “greit” da, er jo seng og varmtvann.

Bilen du skimter oppe i bakken der blir altså rygget ned av vår fryktløse sjåfør – her er det klaring på noen centimeter. Fryktelig små trange gater. Heldigvis så er det meste enveiskjørt og byen har en salgs ringvei.

Det er verken pip-pip eller gakk-gakk, den sorte flekken er en ørn. Det er jo veldig praktisk å ta bilder med iPhone, men av og til skulle man hatt et litt kulere kamera tilgjengelig.mbildet er forresten tatt på taket av en av resturantene midt i byen.

Litt gatebilder:

Under så er det bilde av det offentlige bassenget, det vannet kan umulig ha vært på mange gradene. Men allikavell var det en eller annen utlending som var ute å svømte litt.

Det er jo en ting dette med turister her oppe, eller “hvite” som de lokale rett å slett kaller dem som en fellesbetegnelse. Jeg tror man kan dele det grovt sett inn i to deler, man har de som skal finne og realisere seg selv og så har man dem som bare skal røyke større mengder med ganja så ofte som mulig. Noenlunde lett å se forskjell på dem også :).. Men det er en del turister her, masse som søker mot buddismen. Sikkert flere som bare “vaser rundet” også, man treffer på dem hele tiden.

De et er visst en større gruppering som holder til i en landsby noen drøye trapper ned i dalen, det er i all hovedsak ganja folket. De som er her for å finne seg selv, ja, det bildet du har i hodet av dem nå – det er akkurat slik dem ser ut, driver rundt i gatene overalt.

Litt shopping ble det også, geiteskinn veske. Da var iallefall en bursdagsgave i boks allerede i år.