Marina du Marin

Venter på fjerdemann som lander i Fort de France nu!. Marina du Marin er vel ca 30 min taxitur sør for hovedstaden på Martinikk. Båten vår ligger ute til høyre der en plass, sammen med fullt av millonbåter, masse masse katamaraner.

Tilbake til Antigua

Vi hadde som nevnt en tidlig bÃ¥t tilbake til Antigua fra Montserrat, 06:30 pÃ¥ morgenen. Her var det like greit Ã¥ møte opp tidlig igjen, for det er noen veldig omstendige insjekk rutiner og generelt kaos.Billetter hadde vi heldigvis allerede kjøpt, sÃ¥ da er det først bort til en disk for Ã¥ stemple den, Ã¥ sÃ¥ fÃ¥ to nye stubbs som skal vises frem ved boarding. Etter det sÃ¥ er det Ã¥ krysse over til passkontroll for mere stempling og greier – før man da kan gÃ¥ gjennom sikkerhetskontrollen som er delt inn i en kø for folk med kofferter og en for de som kun ha hÃ¥dbagasje.Alt dette pÃ¥ et lite omrÃ¥de, der køen overlapper hverandre og et generelt kaos hersker, ingen info eller skilt (lite skilt altsÃ¥, finnes ikke skilt)

Vi kom oss pÃ¥ gamle MS Fjordtroll – Carib Sun – til slutt, og brukte vel snaue 1,5 timer inn til St. Johns i Antigua.

 

Det er som med fly, nÃ¥r du kommer inn til et nytt land sÃ¥ mÃ¥ du fylle ut denne standard avlange lappen med navn og nummer – sifra om du har med vÃ¥pen eller appelsiner Ã¥ sÃ¥nn. Ã… man vil jo gjerne tru at siden man nÃ¥ først har 1,5 time pÃ¥ bÃ¥t, sÃ¥ bruker man 5 minutter til Ã¥ fylle dette ut. Men det ser ut til Ã¥ høre til untakene, sÃ¥ ved ankomst til Antigua sÃ¥ gikk det jaggu over timen bare pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ stemplet passet og komme seg i land.

 

Vi hadde fikset oss hotell rett ved marinen her, sÃ¥ heldigvis bare gangavstand til hotellet. Men sÃ¥ igjen, sÃ¥ fikk vi oppleve det verste av turisme som finnes pÃ¥ veien bort dit, Det er jo her cruise bÃ¥tene legger til ogsÃ¥, denne dagen var det 3 stk av dem. Ã… det er da lagt opp slik at turistene blir shyflet (er det et ord?) i land pÃ¥ lang rekke rett inn i et taxfree handlehelvette, med steeldrumspillende taxi-pushende maniske sug-sÃ¥-mye-penger-uttav-dem-som-mulig folk. Ã… det er jo forsÃ¥vidt greit det, for all del, om lokalbefolkningen tjener penger pÃ¥ dette sÃ¥ er det bare bra. Men aldri i verden om jeg noensinne, ever, skal være med pÃ¥ noe slik tur selv.., rompetaskefolk fra hades som skal suge inn den lokale kulturen pÃ¥ 12 timer….mÃ¥tte de brenne allesammen!

 

Bildet over/under er før/etter bilde. Orange tskjorte folkkene mobiliserer i 07:30 tiden p morgenen, å når de buffet spisende hordene slippes løs så er det opplevelser som skal selges og taxi og steeldrum som skal selges. Fullt trøkk.. Det sto en dame midt inni her som balanserte en annanas på haka.. ?? Folk tok bilder sammen med henne.. hun balanserte en annans på haka.

Men nok sutring om det, det er sikkert masse ålreite folk på de båtene også..revisorer og lærere å sånn.

Fint hotell var det ogsÃ¥, Heritage Hotell, Dette er en bilde av stolen pÃ¥ rommet mitt…..grønn ish..

Vi kjører jo bittelitt stresstur nedover mot Martenikk, sÃ¥ det blir bare gode to dager i St Johns pÃ¥ oss. Men litt har vi fÃ¥tt med oss da, blant annet Fort James som ligger 12USD med taxi ut fra bysentrum. Det var jaggu ikke mye Ã¥ rope hurra for det da, det ser ikke ut til at ting blir tatt sÃ¥ fryktelig mye vare pÃ¥. Nedslitt og fælt, søppel og generelt veldig shabby greier – med de hadde noen kanoner da. Kanoner er jo alltid tøft.

Bygningene var fryktelig nedslitt og det var nok en plass der folk gikk både for piknikk, ta noen pils og generelt samkvem. Ingen søppelkasser noe sted.

 

 

 

Tom sjekker ut mulige nye lokaler for Amundsen

 

Rett Ã¥ slett ikke verdt besøket, det er nesten rart at de reklmaerer for det i det hele tatt. PÃ¥ flyplassen sÃ¥ henger det et bilde av dette stedet, men da fra en veldig flott vinkel – bildet under er ikke med for Ã¥ si det slik.

 

Det som var skikkelig fett var resturanten eller baren som lÃ¥ rett ved siden av, Russels, den var helt strøken. Det samme var den lille stranden som lÃ¥ rett nedenfor, utrolig flott liten strand – men det var ikke bygget noen trapper eller ryddet bort noe slik at man kunne komme seg greit ned da. MÃ¥tte trÃ¥kle seg gjennom rusk & rask. Det er litt rart at dem ikke ser hva dem har her, det er sÃ¥ lite som skal til for Ã¥ fÃ¥ dette til Ã¥ bli helt utrolig flott – Ã¥ da drar dem vel flere turister ogsÃ¥.

 

Rom flaska over der var noe helt nytt, aldri smakt noe slikt før. Var litt sÃ¥nn whiskey preg pÃ¥ den. Vi hadde forresten veddemÃ¥l med jentene over der, om hvor vi kom fra. De slet maks, Ã¥ vi siktet oss inn pÃ¥ en gratis runde med øl – men sÃ¥ ble vi vel litt vel snille pÃ¥ hint.. sÃ¥ de stakk av med 100XCD.

 

 

Bilder fra stranden som ligger rett under Russels.

 

Rett ved siden av her ligger hovedstranden, Fort James Beach, flott den også da, der lå det noen strandbarer og greier også. Men denne her ved Russles var jo helt strøken.

Vi fikk teste noe fra en gammel krukke, no bringebær mango sprit greier. Spesse greier det, men smakte ikke så ille da. Så nok verre ut en det var.

Hyggeligste resturanten i St Johns pÃ¥ Antigua – noen kvartaler unna turistomrÃ¥det. Vi var innom to dager, sist hadde vi med egen fisk som Ronny hadde kjøpt pÃ¥ markedet – som hun grillet for oss og serverte med no lokal makaronipai og ris og bønner. Sjukt digg.

I gÃ¥r hadde hun visstnok  hatt besøk av en journalist, som ogsÃ¥ hadde reagert pÃ¥ hvorfor hun ikke fantes pÃ¥ verken tripadvisor eller google. Det var vel noe hun aldri hadde tenkt pÃ¥, det er egentlig like bra – sÃ¥ holder den kanskje litt pÃ¥ autentisiteten sin før hordene setter inn. Suga Beez – beste resturant i byen. (hadde egenprodusert banan og gulrot kake ogsÃ¥)

Postkontoret kom vi oss på å greier, spennende ja.. bilder har vi også.

Det var en koffert som skulle hjem med posten, vi fÃ¥r se hvem som kommer først til Norge – oss eller kofferten.

Litt bilder fra Antigua, St Johns.

 

 

 

Ble bare to dager her også, nå sitter jeg i transit på flyplassen i St Lucia å vente rpå fly til Martinique. Det var jaggu såvidt vi fikk lande her, sirklet over flyplassen etter at piloten hadde informert oss om at de ikke kunne lande siden ingen kunne finne brannbilen som de er pålagt å ha på alle flyplasser. Isåfall måtte vi ha landet på Barbados.. men brannbilen ble funnet 🙂 ..så nå er det venting.

 

Bagasje på plass igjen

Vi ankom Antigua grytidlig i dag, i gÃ¥r hadde jeg informet flyplass duden her at de absolutt ikke mÃ¥tte sende gabasjen noen sted – da vi var der tidlig for Ã¥ hente. Men den gang ei.

Taxi fra St johns til flyplass, 29 XCD$ en vei, det skal Gouda dekke håper jeg.
Bagasjen hadde jo selvfølgelig gått rett i Monserrat på morgenen i dag, å hadde sikkert landet der samtidig som vi gikk på båten andre veien.

Ringeklokken til høyre der er bare til pynt, trukke den er koblet til en gang.
Men etter litt frem og tilbake da (gleder meg til Ã¥ se telefon regningen), sÃ¥ fikk vi ordnet med retur. Ã… der sto den vøtt, hadde vært pÃ¥ skikkelig langtur, med “hurry hurry” lapp Ã¥ greier Ã¥ greier. Full av skittentøy som har stÃ¥tt Ã¥ gjæret i 3-4 dager, samt Bose’n da.

Happy happy ! 

Montserrat på drøye to dager.

I morgen er det videre til Antigua igjen, Ã¥ forhÃ¥pentligvis bagasjen vÃ¥r. NÃ¥ fikk jeg heldigvis jaktet ned en klesbutikk i dag og kjøpt meg en ekstra shorts og tskjorte (alle butikkene pÃ¥ øya ser ut til Ã¥ drives av Indere). Men det skal bli godt Ã¥ se baggen min igjen altsÃ¥. Jeg har ringt til det som finnes av flyplass folk, og er lovet at den gikk med fly i dag til Antigua – Ã¥ der skal den ligge til vi kommer Ã¥ henter den.

Men Montserrat ja, grævlig kjekke øy dette da. Snaue 5000 innbyggere sier mr Picket at det er, fleste fastboende samt en del av-og-pÃ¥ langtids ferierende. De kaller øyen the emerald island, da den ligner en del pÃ¥ den Irske kystlinjen – kommer noen bilder nedi her ettervert.

Det er absolutt, på ingen måte, lov til å gå videre fra her. Verboten!
Det aller meste av øya er fraflyttet og avstengt for allmennheten, dette da etter et større vulkanutbrudd pÃ¥ øya mot slutten av 90 tallet. Vulkanen begynte rolig og forsiktig, sÃ¥ rolig og forsiktig vulkaner kan da, Ã¥ jobbet seg ettervert frem med aske og annet nedfall til Ã¥ dekke mesteparten av sørlige halvdel av øya. Dette er da helt ubeboelig og avstengt, som dere ser pÃ¥ bildet over her sÃ¥ er det stengt i forskjellige soner – den siste da en slik no-go sone.
Bilde fra kystlinjene av Montserrat, noe den har drøye 40km av. De fleste av strendene er som pÃ¥ bildet over, altsÃ¥ sort vulkansand – men de har en liten hvit sandstrand helt nord vest pÃ¥ øya, det er tatt ved Margarita Beach – Margarita Bay. SÃ¥ her er det ingen strandbar eller andre ting, bare et par fiskere og en haug med avfall som er skyllt i land.

Utsiktsbilde, ser da mot nord, flyplasen kan skimtes helt i enden der.

Det bÃ¥ser hardt pÃ¥ toppene…særlig etter de siste floppene.
Vi har lÃ¥nt oss bil da, eller det vil si – den fulgte med villaen som jeg fant pÃ¥ nettet her for evigheter siden. Villaen har 3 soverom, to etasjer, svær stue, stort kjøkken og to bad og noen diverse rom for vaskemaskiner Ã¥ sÃ¥nn. (475$USD for 3 netter, deler man den summen pÃ¥ 3 personer sÃ¥ er det temmelig grei pris altsÃ¥.)

The Car

The Stue

The Pool

The Terasse
Huset ligger nede ved Salem, da er vi pÃ¥ den sørligste beboelige delene av øyen pÃ¥ vestsiden. SÃ¥ har vi hatt turer rundt pÃ¥ den svingete smÃ¥veiene helt sør inn i sone B, som nÃ¥ er lov til Ã¥ ferdes Ã¥ bo i, samt neste sone (som jeg ikke klarer Ã¥ komme pÃ¥ i forbifarten). Samt hele veien opp nord Ã¥ ned pÃ¥ østsiden inntil samme sonen. Det er jo slik at de Ã¥pner de her sonene Ã¥r etter Ã¥r, Ã¥ nÃ¥ er det snakk om Ã¥ Ã¥pne nok en ny sone ila 3 Ã¥r dersom vulkanen holder seg rolig. 
Vi var jo som sagt inntill denne avstengte sonen bÃ¥de pÃ¥ øst og vest siden, pÃ¥ østsiden er det bra utsikt og man ser virkelig hvordan vulkan asken har lagt seg uttover. PÃ¥ vestsiden, sÃ¥ kjører man inn i en sone som man kan ferdes i, men ikke bo i – her er det helt spøkelsesby og store hus har bare grodd igjen. Her ser man ogsÃ¥ over pÃ¥ den svære bebyggelsen som ble slukt av asken, der er det totalt avstengt. 
Bildet viser øst siden av Montserrat, der vulkansk aske har dradd med seg det som er. Området er stengt med bom ca 100 meter opp veien man ser til høyre der. Det er vasnjelig å se på bildet, men det står et tårn midt utpå askehavet der, som bortimot eneste bevis på at det har bodd folk her før.
Tom mistet balansen Ã¥ falt utfor, kjipern – men vi fordeler tinga hans nÃ¥ og det ser ut som jeg stikker av med mobilen og 4 par sokker, det er jo positivt.
Kjøringen her er standard øykjøring, det er bare Ã¥ la det stÃ¥ til Ã¥ holde flyten i trafikken. Det begrenser seg jo ogsÃ¥ hvor fort man egentlig kan kjøre, for det er svingete Ã¥ bakkette (?). Noen bakker er fryktelig bratte, Ã¥ de som har vært innom denne bloggen før – vet jo at vi ikke snakker om grader og prosenter ref bakker og bilkjøring lengre. Det ripper opp i for mye fælt, hehe. Men grÃ¥dig bratte bakker her altsÃ¥, liten SUV er tingen da vi aldri hadde klart de turene vi har hatt med en vanlig bil.
Her, pÃ¥ bildet over og de under, sÃ¥ er vi i den sonen som er OK Ã¥ kjøre i – helt inntil denne stengte sonen. Her ser vi rett inn pÃ¥ Plymouth, den tidligere hovedstaden som ble totalt utslettet (19 mennesker drept) pÃ¥ midten av 90 tallet. Det er jo i slike tilfeller man skulle hatt et skikkelig kamera, for det er et helt utroli syn Ã¥ se inn i en sÃ¥pass svær by, totalt ubebodd og fyllt av aske.

Denne “mellom sonen” vi kjørte i var smekkfull av svære hus som bare hadde grodd igjen. Det mÃ¥ ha vært et rart syn her for 10-15 Ã¥r siden, nÃ¥r ennÃ¥ plenene var klippet og portene ikke rustet bort. Her sto bare alt som det har blitt forlatt, sÃ¥ om du vil gÃ¥ inn i et hus sÃ¥ er det bare Ã¥ kjøre pÃ¥.Om det er lov vet jeg ikke, det er vel sikkert noen som ennÃ¥ eier dette. Men de fleste venter vel pÃ¥ at forskere og vitenskapsmenn skal erklære dette omrÃ¥det beboelig igjen om ca 3 Ã¥r.

Ja, Sone V heter det her. Det mÃ¥ da være selve sonen som dekker Plymouth, gamle hovedstaden. Det er snakk om at man kan kontakte noe statlige geier, Ã¥ sÃ¥ leie en person som kan ta deg inn her Ã¥ se deg rundt – det er jo ikke bare aske men ogsÃ¥ masse lava som har dekket mye av byen – skal være ett bissart syn. Men desverre sÃ¥ hadde vi for liten tid til dette denne gangen, neste gang!

 Nedenfor der sÃ¥ ser du vulkanen rett i sør, bildet er tatt fra Montserrat Volcano Observatory som liger rett innenfor Salem omrÃ¥det. Nais plass – de har et utsiktspunkt da og sÃ¥ kan du legge ned 10 sÃ¥nne østkaribiske dollar (ca 3 ish USD) og se en 25 minutter film om utbruddene fra 90 tallet. De har ogsÃ¥ et meget begrenset utvalg av kjøleskapsmagneter og grelle tskjorter.

Foruten masse kjøring og vulkantitting, sÃ¥ har vi jo sett mye annet da. Skulle gjerne hatt et par dager til, men det gÃ¥kke – man fÃ¥r ta turen tilbake igjen en annen gang.
Politidamen i Salem, Montserrat. Her var det ikke OK Ã¥ kjøre bil pÃ¥ Norsk sertifikat, sÃ¥ man fikk utstedt et midlertidig Monsterratisk sertifikat for kun bil… 20 USD. (der, da hadde man en inbygger til i jobb! 🙂 ) ,, hun var gravid da, for de som liker Ã¥ vite alt. Kommer ikke frem pÃ¥ bildet sÃ¥ bra, men det er jo en rar ting for meg Ã¥ juge om…..eller er det ? 

Røde Kors trenger ny rød og hvitmaling.

Bilde fra en tilfeldig gate, i en bakke, det meste ligger i bakker.

Carrs Bay Gun battery, det ekke sjangs om jeg finner noenting om hva slags historisk mening dette har. Men nå sitter jeg på en episk elending internett linje da,,men hallo.. kanon er kanon.

 For de helt spesielt intereserte, sÃ¥ slutter veien pÃ¥ østsiden av øya pÃ¥ en søppelplass.
Massevis av esel, å enda mere esel greier på asfalten.

Vulkansk sand fra Margarita Beach

Banken, og minibanken. Rødekors har kontor i toppetasjen der.

Tom, leverer igjen. Denne gang et samarbeidsprosjekt – pizza med bacon, pølse og div chilli stuff.

Det er utrolig kjekt Ã¥ ha en sÃ¥nn villa, med kjøkken Ã¥ greier – det er jo penger spart over lengre tid siden man slipper Ã¥ gÃ¥ ut Ã¥ spise hver eneste dag. Men igjen, vi er her sÃ¥pass kort at det er rett i grenseland nÃ¥r det veies opp mot oppvask Ã¥ sÃ¥nnt.. Er ikke helt sikker pÃ¥ hvor mye vi egentlig skal vaske Ã¥ rydde nÃ¥r vi forlater denne i det hele tatt.

Montserrat var veldig flott, vi var innom det vi kunne pÃ¥ sÃ¥ kort tid. Blant annet Richmond Hill lookout, som du ser pÃ¥ bildet over her. Det var noe ingenting – selve bygget der var vel et musseum før i tiden. NÃ¥ stÃ¥r det bare der forlatt, ikke finnes det noen mulighet til Ã¥ komme seg pÃ¥ taket heller  ingen vinduer pÃ¥ toppen. Ubrukelig kloss dette her da, men omrÃ¥det rundt denne gir deg tilgang til alle de fraflyttede boligene samt utsikt mot den begravede gamle hovedstaden.

Garibaldi Hill, denne gir deg en 360 graders utsikt over øya, det er det bildet av meg der med hÃ¥ret til alle kanter – det er tatt der. Veldig flott plass, veldig bratt, anbefales. SÃ¥ var vi ogsÃ¥ innom Jack Boy Hill, men her trudde vi det var stengt, for det var porter der – dem skulle man da bare ha gÃ¥tt rett gjennom, da ville man kunne sett med kikkert ned pÃ¥ østsiden av den begravede halvdelen av øya. Her rota vi litt, Ã¥ derav sÃ¥ endte vi opp pÃ¥ søppelfyllingen, den var sÃ¥nn helt ok – ikke mer.

SÃ¥ var vi i tilegg ogsÃ¥ oppe den veien som du ser fra flyplassen, jeg vet jaggu ikke hva den heter. Den var superbratt – det er noe av det bratteste jeg har kjørt bil opp. For Ã¥ bruke et kraftutrykk fra sørlandet.. DU Ã… DA DEN VA BRATT !. Skikkelig bratt altsÃ¥, men finner ikke navnet pÃ¥ den – det er den veien som gÃ¥r lengst nord pÃ¥ google maps – om du trekker en linje øst-vest fra rendevouz bech og over øya, sÃ¥ treffer du den veien. 
Men det var ikke noe utiskt der. Med mindre du var skikkelig gira på å klatre i radiotårn da. 🙂

NÃ¥ skal jeg la pc’n stÃ¥ Ã¥ jobb i natt, Ã¥ sÃ¥ hÃ¥per jeg den klarer Ã¥ laste opp noen videor ettervert som jeg kan legge ut.
I morgen sÃ¥ gÃ¥ eneste fergen til Antigua klokken 06:30, den mÃ¥ vi med pÃ¥, Ã¥ vel fremme i Antigua sÃ¥ hÃ¥per vi at vi kan reise opp pÃ¥ flyplassen Ã¥ hente bagasjen vÃ¥r. Det hadde vært utrolig gjevt assÃ¥, Bose’n savnes allermest. De har nÃ¥ uansett fortlat meg at bagasjen skulle flyes inn i dag fra San Juan, sÃ¥ vi fÃ¥r bre krysse fingra Ã¥ se hva morgendagen bringer.